Under hele Barokken så ble smykkene brukt i mye mindre grad og det ble enda større fokus på utsmykning av mannen og de klærne som mannen gikk med. Dette gjaldt både spenner, knapper nåler og ringer, som ble mer og mer vanlig å bruke i tilknytning til mannens drakt. Kvinnene brukte smykker ofte. De vanligste smykkene å bruke for kvinner gjennom hele rokokkotiden var skjøre og laget av edle metaller som oftest rikt dekorert med fjær eller perler og mange ulike og kostbare edelstener. Disse smykkene var meget elegante og en dronning verdig. Sølvsmykkene for kvinner som stammer fra denne tiden var skapt i beste sølvkvalitet men med bergkrystaller eller glassperler som detaljer for disse var et rimeligere alternativ til de kostbare edelstenene og derfor ble dette ofte brukt som utsmykning.
Det var også langt enklere for folk flest å ta seg råd til å kjøpe slike smykker. I 1769 laget noen av de største produsentene for smykker en egen organisasjon i Paris og ikke overraskende var noen av deres aller mest populære smykker rett og slett smykker med perle-imitasjoner og sølvsmykker som ble besatt med glass som ble faset-slipt, slik at det skulle se mye mer eksklusivt ut enn det var.